Kreativ

Det kreative bakteppet til Impulssenteret er selve nerven, selve årsaken til senteret. På 2000-tallet var samfunnet så kreativt understimulert at vi nesten trodde det skulle være sånn. Innovasjon Norge applauderte enhver nyvinning som kunne staves med de tre bokstavene «app», og du måtte for Guds skyld ikke nevne kultur. Jeg overdriver ikke. Jeg fikk det fra the horse’s mouth.

Tidene har forandret seg litt. Overalt hører man at kreativitet er det samfunnet skal leve av i fremtiden. Men derfra til at forståelsen for hva kreativitet egentlig er, vel, det er en annen historie. Men ting skjer! Det foregår mye forskning på kreativitet, og mange arenaer for kreativ utfoldelse har dukket opp. Og Bergen er bare best. Symptomatisk nok var det kulturkontoret som gav oss midler til å få dette til – fordi det er kun kulturen som er så fleksibel, som tenker så vidt og som kan knuse grenser.

Så hva er kreativitet? Åh, det er så mye! Det er faktisk nettopp det det er. Det er ikke grenser. Men kreativitet kommer ikke av seg selv. Det må ha gode vekstvilkår. For å være kreativ trenger man tid og sted og impulser. Forskning viser at de beste forhold for å tenke kreativt er i dusjen eller på tur, for eksempel. Den beste måten å få folk til å tenke kreativt er å stille åpne spørsmål, ikke å foreslå fremgangsmåter.

Impulssenteret er et sted for muligheter. Vi spør hva du vil gjøre, og stiller til disposisjon et sted, noen å sparre med, mulighet for impulser fra andre, inntrykk. Å være i en kreativ atmosfære uten andre krav enn at du må bidra til et slikt miljø er en god begynnelse. Erfaringsmessig fører den energien til at man får lyst til å gjøre noe. Det som kan oppstå, er det uventede. Noe ingen har tenkt hver for seg. Det kreative.

Kreativitet er grådig gøy, veldig inspirerende, driver frem aktivitet og gudene vet hva. Men vi er ikke opplært til å bruke det. Vi er opplært til å gjøre som forventet av oss. Vi er opplært til å gjøre det bra på skolen for å ta en utdannelse som fører oss inn på bestemte spor og som ender i at vi havner i en bestemt karrierevei. Gjør vi det ikke, er det vanskelig å komme noen vei. Er ikke det et kjempeparadoks? Når vi vet at det meste spennende, viktigste, det samfunnet vi trenge mest av i fremtiden, er kreativitet? Altså at vi ikke gjør akkurat det som er forventet?

Hele den vestlige verden sliter med dette, og i Norge er vi slett ikke best i klassen. Vi er veldig trygghetssøkende, egalitære, like. Det er på mange måter veldig bra, men for kreativiteten er det ganske drepende. Derfor trenger vi flere arenaer for kreativitet, og vi trenger det der det mist forventes.

Alle er født kreative. Vi avlæres det i utdanning og arbeid. Men vi har det i oss. De fleste kan gjenopplive den kreative nerven. Noen av oss visner hvis vi ikke får bruke den.

Sjekk ut Sir Ken Robinson og Scott Barry Kaufman i toppmenyen her!