Impulssenteret

Impulssenteret er et mulighetsrom. En alternativ måte å tenke på, en overbevisning om at kreative mennesker trenger kreative utløp, og at vi mennesker trenger hverandre. Vi som ikke klarer eller ønsker å tilpasse oss et samfunn hvor vi ikke får være oss selv, trenger en lekeplass. Så lenge ideen finnes, finnes mulighetene.

I to perioder har vi vært en fysisk møteplass, fordelt på tre ulike steder, og sist med folkeverkstedsmidler fra Bergen kommune. Akkurat nå er det ikke politisk vilje til å bruke penger på sånt som ikke genererer umiddelbar økonomisk gevinst. Det er liten grunn til å håpe på støtte fra kommunen eller andre, så nå har vi en pause frem til behovet igjen blir akutt. Da blir det noe annet enn det har vært – for sånn er det med menneskelige behov og muligheter. De endres. Det er gøy, faktisk.

Mange har gaver de trenger å bruke og dele, men som samfunnet ikke virker å være interessert i, selv om det så åpenbart trenger det. Det er noe grunnleggende kreativt å være utenfor dette paradigmet, og dette er det Impulssenteret ønsker å skape rom for. Det kan komme i allslags former, noe som gjør at vi ikke egentlig kan forklare hva Impulssenteret egentlig er. Det er foranderlig. Det lærer av erfaringer. Det er nyskapende og nytenkende, men gjerne med en forankring i det urgamle. Samler vi slike mennesker blir vi klokere, sterkere, gladere, sunnere, mindre ensomme, mer kreative. Sammen kan vi gjøre verden til et bedre sted å være.

Derfor slutter vi ikke å eksistere bare fordi vi ikke er registrert i Brønnøysund lenger. Miljøet trengs. Menneskene, tankene og ideene – og ikke minst, følelsene, trengs. Så Impulssenteret finnes.

Gammel og ung, barn og voksen, med og uten diagnoser, utenfor eller innenfor arbeidslivet, mennesker med menneskelige behov, der har du oss. Vær som du er, vit at du er verdifull – du er din gave til fellesskapet. Det er vår grunnfilosofi.

30% av voksne i arbeidsfør alder var utenfor arbeidslivet sist jeg sjekket. De er ikke arbeidsledige, men ofte ute av stand til å henge med i dette vanvittige hamsterhjulet, som beviselig ikke er godt for oss. Så noen må reagere. Noen må gjøre noe annet. Vi er nødt til å finne tilbake til det vi egentlig er og trenger.

Å finne og utforske vårt kreative potensial er meningsfylt, utviklende og godt for vår psykiske helse. Kall det forebygging eller terapi om du vil, men vi tenker at å ha det fint i seg selv er viktig. Å ha det gøy, å leke, å utforske egne evner, er mye mer utviklende og meningsfylt enn å jobbe på autopilot. Hvis du har en sånn autopilotjobb, trenger du kanskje dette ved siden av. Hvis du ikke har jobb i det hele tatt, trenger du det kanskje bare fordi det er veldig godt for livet. Vi har vært så heldige å tidvis fått prøve ut det vi predikerer, hovedsaklig takket være Bergen kommune. Det har vært enormt givende og lærerikt, og vi håper at de stiller opp igjen når vi igjen får behov for å skape noe stort.

Januar 2025 ble avslutningen av Impulssenterets kapittel 2. Først brukte vi opp restemaling på en paint-and-sip, og hadde vi loppemarked og solgte møbler og inventar til gi-bort-priser. Til slutt ga vi bort resten. Det var faktisk skikkelig koselig, og mange gode menneskemøter gjorde at i alle fall jeg tenkte at dette må vi gjøre igjen en gang, på en eller annen måte.

Loppemarkedplakat og et bilde av et nabolag hvor folk vinker til hverandre.

Kreativ åpenhet fører fort til at vi helt naturlig snakker om ting vi har glemt at er viktige for oss. Som at vi alle er akkurat de vi skal være, og at det beste vi kan gjøre, er å bli de vi selv er mest komfortable med å være. I perioder kan det fint være en sykt dårlig malerkunstner, en leken lydmaker eller en famlende fikser av gamle klær. Å skape gir mening.